Jakten på det gjeveste

Med bakgrunn fra moteindustrien fulgte svenskfødte Malin Elmlid lavkarboidealet. Null pasta, null poteter, null brød. Men Malin elsker brød, så hun bestemte seg for å bare spise godt brød. Og der oppstod dilemmaet. Malin var ikke fornøyd med brødet som var å få kjøpt i Berlin, der hun bodde. Derfor begynte hun å bake sitt eget brød, et hvitt surdeigbrød av mel, vann og salt.

Fordi Malin brukte bare tre ingredienser, var det viktig for henne å velge de beste råmaterialene som var å oppdrive og følge den tusener av år gamle tradisjonen med surdeigbaking. Dette krevde selvfølgelig tid og innsats, men for Malin var det verdt det. Så snart hun hadde perfeksjonert sine evner og var fornøyd med resultatet, begynte hun å gi bort brød som ble til overs. I retur fikk Malin alt fra en konsertbillett og gitarleksjoner til en reparert sykkel samt innblikk i menneskers hjem og deres livshistorier – The Bread Exchange var født.

Etter nesten 20 år i pulserende Berlin og spennende turer rundt omkring i verden, både med jobben og brødet, begynte Malin Elmlid å se etter et sted i nord, i hjemlandet Sverige. Hun var så heldig å finne et hus i en liten, pittoresk landsby på østkysten, ikke langt unna der hun vokste opp. Imidlertid ble det fort klart at huset trengte en totalrenovering. Malin, som er historieinteressert, var aldri i tvil om at hun ville dykke ned i husets fortid og beboere for å forstå alle detaljene samt kunne velge riktige materialer og farger.

Å få skikk på kjøkkenet var den største utfordringen i hele renovasjonsprosjektet. Men Malin angrer ikke på det hun gjorde: «Kjøkkenet er husets hjerte, og det er der vi bruker mest tid sammen som familie».

Malin ville at kjøkkenet skulle være en organisk del av huset som føltes som den alltid hadde vært der. For å oppnå den følelsen valgte hun skreddersydde møbler i stil med det første kjøkkenet i huset, lakkert med linoljemaling brukt på den tiden. Til benkeplaten valgte hun kalkstein, som er typisk for regionen. Kjøkkenøyen er laget av brede furuplanker fra skogene i nærheten, med aldringspotensial. Malins tilnærming til renoveringen kan sammenlignes med surdeigbakingen – ingen kompromisser med hensyn til ingredienser eller tidsforbruk.

Når du tar oppvasken, kan du skue ut over det store havet. Når du står ved kjøkkenøyen, ser du ilden i kakkelovnen – vann møter vann, ild møter ild. Ikke overraskende er hver detalj gjennomtenkt. Malin ser på seg selv som en kurator for huset, en som forvalter det for neste generasjon.