Bruk av informasjonskapsler

Nettstedet vårt bruker informasjonskapsler for at du blant annet skal kunnebestille tekniker online og for at vi skal kunne samle inn anonym statistikk som skal hjelpe oss med å forbedre funksjonene på nettstedet. Hvis du fortsetter å surfe på nettstedet og ignorerer denne meldingen aksepterer du automatisk bruken av cookies. Klikk på lenkene til høyre hvis du vil lese mer om informasjonskapslene vi bruker, og hvordan du bruker innstillingene for informasjonskapsler.

 

Nærbilde av hodet til en Hinterwälder-Rind-ku

Respekter det eksepsjonelle

En Welsh Black-ku står på et jorde ved kysten.

De siste av sin art

De sjeldne og vakre kvegartene Kerry, Hinterwälder-Rind og Welsh Black er ikke ideelle for storskala gårdsdrift. De krever for mye plass, tid og pleie. På grunn av dette har antallet dyr av disse og andre tradisjonelle arter gått kraftig ned, og noen står overfor snarlig utryddelse. Hvis en tradisjonell art går tapt, vil dens særegne egenskaper og gener også gå tapt for alltid. Deres viktige egenskaper kan også hjelpe andre dyr, ved å styrke dyrenes sykdomsmotstandskraft eller gjøre dem i stand til å overleve i vanskelige forhold. Disse eksepsjonelle dyrene, av eldgammel avstamning, er nå avhengig av entusiaster, småbrukere og, heldigvis, bevaringsprogrammer for å overleve.
Kerry-kveg stammer fra County Kerry i Irland og kan spores tilbake til 1600-tallet. De er etterkommere av det sorte Celtic-kveget og er en av de første artene som ble oppdrettet utelukkende for meieriproduksjon. Det er ikke mange Kerry-kveg igjen i verden. Det er et stadig mindre antall, og de få som overlever, finnes kun i Irland, Storbritannia og et lite antall i Nord-Amerika.
Hinterwälder kommer fra Black Forest-regionen sørvest i Tyskland, der Gaggenau også har sin opprinnelse. Det er kun en liten prosentandel av Hinterwälder igjen i Tyskland, og et lite antall er fremdeles å finne i Sveits og rundt i verden.
En annen variant er Welsh Black, som antas å stamme helt tilbake til romertiden. Disse utrolig robuste kuene gresser med glede både i regn eller snø, men bare noen få hundre overlever for tiden.
Vi står ikke alene i å mene at å miste disse eksepsjonelle dyrene og deres unike egenskaper, er en for høy pris å betale for å gjøre ting enklere og billigere. Det faktum at vi fremdeles har glede av disse ekstraordinære artene i dag, er takket være en liten gruppe engasjerte forvaltere. De arbeider hardt for å opprettholde disse tradisjonelle artene slik at de skal overleve og trives i fremtiden.

Det er denne dype respekten som disse produsentene har – streben etter det eksepsjonelle, det fineste og mest verdifulle – som går hånd i hånd med Gaggenaus eget grunnprinsipp: et progressivt, samvittighetsfullt vedlikehold av håndverket som med det eksepsjonelle skaper det fremstående.

Nærbilde av mais opplyst bakfra

Tilbake til fremtiden

Et ønske om mangfold gjelder ikke bare buskap. Nå som quinoa er blitt ganske vanlig, finnes det nok av mer eksotiske, eldgamle kornarter som kan ta over plassen: Spelt, emmer, khorason eller den gamle einkorn, har alle fått mer oppmerksomhet i det siste for sine helt spesielle smaker og helsefordeler. Selv originale mølleprosesser har fått fornyet interesse. Tradisjonelle steinflater, i stedet for moderne metallruller, gir et mel som er overlegent med hensyn til ernæring, smak og konsistens.

Gruppe med Large Black-griser på Forest Coalpit Farm

En ny måte å drive gårdsdrift på

Lauren og Kyle la sitt hektiske liv i London bak seg for å gjenoppstarte en gård i Brecon Beacons i Wales, som hadde stått ubrukt lenge. De gjorde livet enda vanskeligere for seg selv ved å gå til anskaffelse av en flokk griser av den sjeldne arten Large Blacks. Griser av denne arten var populære fra 1900-tallet på grunn av evnen til å finne fôr, de store kullene og deres robuste, dog rolige natur. Selv om de er perfekt egnet til de røffe forholdene i Black Mountains, modnes de saktere, og er derfor mindre lønnsomme enn de mer vanlige artene.

«Grisene vi avler her på Forest Coalpit Farm er av en sjelden art, og de får gå i markene og i skogen, akkurat slik griser skal. Det tar litt lengre tid, men produktet blir langt bedre.»
Lauren Smith

Nærbilde av en Black Emmer-hveteåker
Black Emmer er en eldgammel hvetetype og en av de første til å bli dyrket i jordbruk. Den gir gode avlinger i karrig eller fjellaktig jord og er motstandsdyktig mot soppsykdommer.
kvinne-i-konsertsal

Gaggenau The Magazine

Historier, mennesker og steder som inspirerer vår verden.

Bla gjennom magasinet vårt på engelsk.

Finn ut mer